Her er ett dikt jeg skrev bare sånn fort. ;o
Solen går ned
bak et ruvende fjell
Himmelen mørkner
Igjen er det kveld
Stille som intet
Vakkert som få
Hvor mange netter
har vi vært igjennom nå?
Stille i natten
ett menneske går
Alene i mørket
Uhelbredelige sår
En enslig tåre
faller sakte ned
Et trist syn
for dem som måtte se
En vilkatt så fin
mot mennesket går
Lindrer det som var
uhelbredelige sår
En eneste venn
mennesket kjenner til
Trøsten i natten
Før dagen roser, vakker og vill.